10 dager i Sihanoukville!

Nå sitter vi her, med hver vår mojito i hånda, på den aller siste siste dagen vår på Otres. Saken er altså den, at vi egentlig skulle dra herifra på søndag, men det kjenner slettes ikke dumt at søndag ble til onsdag. Nå en liten oppdatering på dagene her.

Totalt utslitt etter flere dager i storby, var det fantastisk å komme hit. Vi bor i en liten bungalow, den føles som skreddersydd for oss. Der har vi en dusj med varmt vann, vi har en liten reol som er overfylt me tingene våre, og knagger har vi for både smykker og skittentøy. I taket over verandaen har vi en gekko, og ved trappa vår egen kjempeurne med småfisk. Begge hjelper mot myggen, selv om vi opplever litt utidig bæsjing fra førstnevnte. Familien som driver stedet er supertrivelige, vi har fått høre historier om deres reiser i Europa, hvor de også var på norgesbesøk. De er behjelpelige med det meste, og sannelig fikk vi kveldsmat en kveld også!

Den søte hunden vår.

Tiden her har for det meste blitt brukt på stranden, så vi er blitt godt kjent med jentene som jobber på stranden. De har ønsket oss god tur videre i flere dager nå. Nå skal det sies at vi har gjort andre ting også. Vi har vært på båttur en dag, den turen inkuderte lunsj på en strand og snorkling. Ellers har vi spasert over til Serendipity et par dager, enten vi ble søkkvåt av svette eller regn. I Serendipity er det litt mere å se enn på vår strand, men hovedmålet med spaserturene ble fort den gode kaffen vi fikk servert der! Lørdag endte vi faktisk opp på fest. Vi møtte en fransk jente som har en lokal kjæreste,de invitere oss med på åpning av en ny plass her på stranda, der fikk vi kjent på vår egen utilstrekkelighet både når det kommer til dart og biliard. Uansett hvor vi går kjenner vi lukta av happysmoke, og på åpninga av uteplassen ble det delt ut, helt gratis. Snille piker som vi er, holder vi oss til øl. So don't worry mamas! Vi har møtt en del europeere her, mange er her for å jobbe en periode, og mange er på gjennomreise som oss.

Lunsj på stranda etter snorkling

Nå begynner vi å kjenne på at det er bra vi reiser videre i morgen. Vi er blitt veldig komfortable med strandlivet, og vi kjenner oss litt hjemme her. Da blir det på en måte litt skremmende å skulle dra til en helt ny plass, hvor vi må finne ut av ting helt på nytt. Hvem vet hva som møter oss der!