Dagene i Siem Reap

Dagen etter den tussige ankomsten stod vi opp rimelig tidlig, klokka 09 ble vi plukket opp for å reise til innsjøen med den flytende landsbyen. Vi kjørte en treg tuktuk ut av byen, og fikk god tid til å se oss om på landsbygda. Vi fikk begge en klump i halsen da vi fikk se hva de gjør med løshunder i Kambosja. Hundene blir samlet i bur, på en heller utrivelig måte. Guiden vår kunne fortelle at de blir fraktet levende til grensa til Vietnam, hvor de blir solgt. Hundene blir deretter flådd levende for at kjøttet skal bli mest mulig mørt, og så blir de menneskemat! Vi gleder oss på Vietnam.. Uansett, det var hyggelig å se en flytende landsby, der hadde de høns i bur på en bambusflåte, å folket gjorde i fra seg i vannet..det så vi nemlig! Etter noen timer i båt på innsjøen, tuktuket vi tilbake til Siem Reap hvor vi spiste lunsj.

Båttur på Tonle Sap

Vi ble så plukket opp igjen for å se solnedgang i Angkor. På grunn av alt for mange turister, og skyer på himmelen, så vi ikke mye solnedgang. Etter en heller skuffende solnedgang, kom vi tilbake til hostellet. Det skulle vise seg at ikke bare var rommet vårt var ved dårlig forfatning, personalet var ikke bedre enn muggen i taket. På grunn av en misforståelse ang utsjekkingen til det irske paret, ble det en høylytt diskusjon mellom de og personalet. Irene ble kjeppjaget ut av hostellet, med styggord slengt etter seg. Det stoppet ikke der, personalet fortsatte å kjefte mot uskyldige oss to. Heldigvis så sitter noe av kunnskapen fra sosionomutdanningen igjen, så situasjonen ble roet ned ved hjelp av blikkontakt og en ikke-fiendtlig holdning. Godt var det, da vi to skulle sove der et par netter til. Dag to måtte vi opp klokken 04, vi skulle bli hentet kl 05 for å få se soloppgang på Angkor. Trette, og med kamera klart, stod vi der for å se solen stige opp bak flotte templer. Men solen uteble! Nok en gang var skyene i veien.

Det var mange som skulle se sola stå opp..

Vi fikk sett det meste av ruinbyen Angkor denne dagen, imponerende, men det var alt for varmt for å løpe opp og ned på tempelruiner. Tanken på en natt til på rommet uten dusj var ikke akkurat innbydende, spesielt ikke etter en svett dag i tempelruiner. Vi bestemte oss for å kjøpe billett til nattbuss ned til Sihanoukville. Vi dro til hostellet for å fortelle at vi skulle sjekke ut en dag for tidlig, men da kunne de ikke se at vi alt hadde betalt for rommet vårt. Etter et par telefonsamtaler ordnet det seg heldigvis, å vi kunne ta tingene våre å dra derifra uten styggord slengt etter oss!