Fra Bangkok til Siem Reap

Torsdag 7.nov stod vi klare for å dra av sted til Kambodsja. Vi hadde bestilt en samlet pakke av et reisebyrå i Bangkok, i håp om at det skulle gjøre turen enklere for oss. Vi slapp riktignok å organisere så mye selv, men turen ble da likevel litt av et opplegg. Da vi kom inn i minibussen som skulle ta oss til grensa til Kambodsja så det ut som at vi skulle få en behagelig tur, men bussen ble bare fullere og fullere. Det toppet seg da det kom 4 kinesere som også skulle være med oss. Det viste seg at bussen vår var overbooka, men med en lovnad om at kineserne skulle slippes av etter 2min for å være med en annen buss, ble vi litt roligere. 2 minutter varte og gikk, å vi var fortsatt 13 personer og tilsvarende antall store sekker i bussen. Vi innså etterhvert at vi måtte belage oss på å sitte me beina høyt, og bagasje over alt, helt til grensa til Kambodsja. Vi var ikke lenger på første klasse! Thaikjøring, som er lite likt norsk kjøring, og et punktert dekk som måtte skiftes midt i ingenmannsland, gjorde ikke ting bedre. Ooog, selvfølgelig skulle vi ha d punkterte dekket inne i minibussen med oss. Da vi etter 6 timer kom oss til grensa, endte vi med å betale mer enn nødvendig for visum, og vi vekslet penger i god tro om at det skulle være billigere der enn da vi kom inn i landet..vi har god tro.. Etter alt styr på grensa, kom vi oss til slutt inn i taxien som skulle ta oss til hostellet vi skulle bo på i Siem Reap. Hostellet var ei rønne, uten mer enn et par dråper vann i dusjen og en alt for skitten seng, og med mugg og vannskder i taket. Flaks for oss at vi hadde betalt for 3 netter! Taximannen som kjørte oss til boplassen var en ivrig mann. Han ble med oss inn på rommet, å ønsket å selge oss tur til turistattraksjoner før vi hadde fått satt fra oss sekken. Vi fikk sendt han ned i baren, slik at vi kunne gjøre vårt på rommet. Etter totalt 12 timer på reisefot, var vi alt for slitne til å egentlig planlegge noe som helst, men han insisterte på å lage et opplegg for oss. Heldigvis for oss satt det flere fra minibussen vår nede i baren. Sammen med et irsk par, to gutter fra Sveits, og ei jente fra Argentina, fikk vi forhandlet oss frem til en turistdeal vi kunne leve med. Han fikk solgt oss en tur på Tonle sap, en innsjø med en flytende landsby, og solnedgang og soloppgang i Angkor. Lucky bastard!

Flatt dekk!

På vei til grensa.